På første nedslipp kommer det opp en liten Lange på ca 6 kg, andre gang jeg slipper ned kommer det opp en sei på 4,5 kg.
Jeg skal så flytte plass og det går ikke lang tid før det smeller i båten.
Jeg konstanterer at jeg for andre gang på noen år har kjørt på deler av en trålpose. Fast i posen er det også ei død Havsule.
Sist gang jeg kjørte på en trålpose ble det ganske så dramatisk da været ikke var helt topp og jeg driftet hurtig mot noen klipper. Den gangen hadde jeg kontakt med redningssentralen, både båter og helikopter stod klart til komme. Heldigvis fikk jeg båten i gang den gangen slik at den gikk med 2-3 knops fart og jeg kom meg så vidt til land for egen maskin og slapp unna med skrekken.
Denne gangen var det ikke så dramatisk da jeg var mer ute på åpent hav, og det skulle vise seg at den ikke satt så godt fast i prompellen som sist gang, var mest viklet rundt roret og det var vanskelig å sving, jeg klart å holde en 5-6 knops fart denne gangen, og båten stoppet ikke slik som sist gang, så selv om det ble en lang tur innover så gikk det noen lunde greit.
Jeg hadde med andre ord flaks begge ganger, med litt mer uflaks så kunne det gått med meg som med Havsulen.
Det er bemerkelsesverdig mange trålposer å se rundt om kring på strendene også. Er det slik at de som jobber med dette materialet bare kaster det på sjøen og tror at det forsvinner? Mulig det er en naturlig forklaring på dette, men om en bare kaster det på sjøen med vilje så må en virkelig tenke seg om flere ganger. Det er faktisk farlig for både for mennesker og dyr, og kan få alvorlige konsekvenser for mange.
Håper det var siste gangen jeg får oppleve dette, men det er vel egentlig å tro på julenissen for havet er dessverre blitt en bossplass :(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar