Vi er på ferie i vakre Solund. Jeg og min datter skal bare ut på en liten fisketur og kose oss litt. Jeg prøver etter makrell og ho fisker med en Boatmaster stang og haspelsnelle med en Deco svenskepilk 110 gram, med andre ord ikke noe utstyr til storfisken. Sist vi var ute og fisket i lag så fikk Hanne 31 fisker og jeg 1, så ho var litt høy på pæra der vi la ut.
Og det startet med at ho fikk noen småfisker som fikk leve videre. Så roper ho at her er det stor fisk pappa, jeg må hjelpe henne litt, og det er forholdsvis tungt på den stanga, opp kommer en torsk på ca. 4 kg.
Vi flytter oss så litt, fisker der i noen minutter, jeg drar opp 3-4 småpaler og mister en makrell helt oppe ved båtripa, da Hanne plutselig roper, nå er det STOR fisk pappa. Jeg tar over stanga hennes og sier, nei her har du nok bunn, men så drar plutselig "bunnen" ut 5-10 meter med snøre. Da er kampen i gang. Jeg kan avsløre med en gang at dette var ingen lett stang å pumpe fisk med. Jeg er også pinlig klar over at snøret ikke er det sterkeste som finnes i verden. Jeg får sikkert opp 5-10 cm med hver pumping. Etter ca. 15 minutter sier Hanne, kanskje du skal ringe Bestefar for å få hjelpe. Jeg svarer sint og stresset tilbake at pappa er mye flinkere enn Bestefar til å fiske, så dette skal gå utmerket bra.
Etter mange små ut ras og ca. 35 minutters kamp (så ikke på klokken til å begynne med, så er veldig ca. tid) så begynner jeg å se noe stort nede i dypet. Helvete tenker jeg, det var som jeg hadde sagt en del ganger til Hanne, stor kveita som kom der nede. Kne skjelven setter inn, og Hanne spør plutselig, hvorfor ser knea dine ut som gele pappa? Jeg svarer ikke.... Selvsagt måtte udyret bite på denne stanga og ikke min. (Den tanken hadde jeg tenkt en del ganger allerede også) Opp kommer den, henger slapt ved båten, men pokker så stor den er. Den henger godt ser det ut som, alle tre krokene ser det ut som. Jeg prøve å pirke litt med kleppen, er ikke så lett alene, og da suser den ned på dypet igjen.
Dermed er det klart for en ny kamp, armene begynner å slite, er ikke lett med denne stanga. Men jeg går løs på jobben. Spørsmålene kommer fra Hanne om alt mulig.. Blir vi kjendiser nå pappa? Nei tror ikke det sier jeg....
Så tenker jeg på kveitekroken jeg har liggende, med en arm på stanga, og en annen arm så klarer jeg å få funnet den frem og knytt den fast. Jeg fortsetter så jobben med å pumpe, og på nytt kommer denne vakre fisken opp. Det skjer for så vidt det samme som sist, jeg pirker med kleppen og den suser ned igjen på dypet. Denne gangen hang den bare i en av krokene, og jeg sier til Hanne at vi mister nok denne, samtidig som jeg tenker pokker for en idiot jeg er. Hvorfor tok jeg ikke bilde av den? Jeg har jo både kamera og mobil med? Hvorfor hadde jeg ikke laget til kveitespydet mitt? Begge gangene hadde jeg mulighet til å sette det. Jeg får Hanne til å finne det frem, jeg har en sikringsline i hunden som er med, Hanne får beskjed om å knyte den av hunden og sette den på spydet. Og etter en stund er spydet faktisk klart. Nok en gang er det kamp, og Kveita kommer opp men denne gangen stopper den 4-5 meter under båten før den raser ut igjen. Men denne gangen går den bortover sjøen, et godt sjakktrekk fra Kveita dessverre. Snøret ligger nå bortover sjøen og det er klin umulig å få inn noen som helst med denne stangen. Jeg har styring inne på min båt, og det er utrolig vanskelig å komme seg opp på nivå med Kveita når en er alene. Jeg sier til Hanne at her må vi få tak i Bestefar likevel... Tanken er å gå over i båten hans, og han kjører meg opp. Jeg ringer men får ikke svar, ringer så kona mi, men får ikke svar. Ringer så min sønn, han er så fornuftig at han svarer og finner mora si. Jeg får sagt fra om hva jeg ønsker, ho springer til sjøen og etter litt er ho og min far på vei utover. Jeg jobber med fisken, vi driver litt og jeg ser på loddet at vi drifter nå over 18 meter, når kveita stakk ned siste gangen stod det 60 meter på loddet. Det begynner å minke på snøret, er umulig å få inn noe særlig, får kanskje inn 3 meter og kveita tar ut 10.
Men der ser jeg min far, de er et stykke unna, men håpet er på plass igjen... Men så brått blir det slapt på snøret... og jeg må innrømme at min datter nok lærte noen nye ord akkurat da.... To minutter senere er min fra fremme.... Når jeg fikk opp snøret så var pilken borte og snøret veldig oppskrapet rett over der det røk, jeg vil tro at det har blitt kuttet opp mot noen stener når det låg så langt bort over sjøen.
Så i steden for bilder av Kveita får dere få noen bilder av en utslitt fisker som min datter tok rett etterpå. Neste gang kommer jeg til å ta bilde av fisken i stede for å prøve å kleppe den.
Kan også nevne at jeg og min far reiste ut og prøve senere på dagen, ca. 25 meter fra der Hanne fikk napp hadde vi fire kraftige napp, akkurat på samme plassen hver gangen, denne gangen fisket vi med jigg og det var alle fire gangen kraftige merker på jiggen. Selv om bremsa var sterkt stilt så raste det ut snøre hver gang, men den ville ikke kroke seg.... Det var det nok bare Hanne som klarte...
Men så over til bilda av en såret fisker...
Rimelig sur og sliten her....
Totalt utslitt....
Her i område er det stor fisk, det er det ingen tvil om....
Utstyret .....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar